Trainee i staten – en snarvei til et mer representativt arbeidsliv?

AI-generert bilde av mennesker smilende i et kontorlokale

Trainee i staten er en ordning for personer som har høyere utdanning, men som likevel har stått utenfor arbeidslivet. Det gjelder særlig personer med nedsatt funksjonsevne eller det som kalles hull i CV-en – altså fravær fra jobb eller utdanning over tid.

Disse kandidatene burde ikke trenge en særordning for å komme inn. De har kompetansen. De har motivasjonen. Likevel er det ofte systemene, ikke kvalifikasjonene, som holder dem ute.

Traineeordningen er derfor basert på reelle behov i virksomhetene – ikke på frivillig praksis eller "ekstrahjelp". Det betyr at man skal ansettes i en lønnet, midlertidig stilling, med reelle oppgaver og tydelige forventninger. Dette er arbeid, ikke arbeidstrening.

I denne bloggposten ser vi nærmere på:

1. Hva Trainee i staten er – og hvordan det fungerer

2. Hvilke fallgruver arbeidsgivere må unngå

3. Hva som skal til for at ordningen skal gi faktisk mulighet – og ikke bare bli et velment forsøk

Spesialrådgiver ved Byrådlederens kontor i Oslo, Øyvind Arum (Kommunal og Distriktsdep, 2019)

Del 1: Hvordan fungerer Trainee i staten i praksis?

Trainee i staten er ikke én enkelt stilling, men en ordning som ulike statlige virksomheter frivillig deltar i. Hver arbeidsgiver utformer sine egne traineestillinger, men felles for dem er at de:

• Er lønnede, midlertidige stillinger

• Skal dekke et reelt kompetansebehov

• Er for personer med høyere utdanning som har nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en
  

Du søker ikke på selve traineeordningen – men på en konkret stilling hos en virksomhet som deltar. Det kan for eksempel være et departement, en etat eller en tilsynsmyndighet.

Ikke en plassering – men en ansettelse

Når du får en traineestilling, blir du ansatt i én bestemt virksomhet og følger deres retningslinjer og arbeidsoppgaver – akkurat som andre ansatte. Det er ingen rotasjon eller sentral koordinering av hvor du skal.

Varigheten varierer, men det vanligste er stillinger på inntil to år, noen ganger med mulighet for forlengelse. Du får lønn etter statens satser, og samme rettigheter og forventninger som andre i tilsvarende midlertidige stillinger.

I tillegg får du støtte og faglig utvikling

Traineer får også:

• En kontaktperson som følger deg opp

• Tilbud om fagsamlinger, nettverksmøter og kurs

• Et fellesskap med andre traineer – på tvers av virksomhetene

Denne kombinasjonen gjør ordningen til mer enn bare en jobb: Det er også en arena for å bygge nettverk og utvikle trygghet i rollen som statsansatt.

Del 2: Fallgruver ved ordningen

Selv om Trainee i staten bygger på viktige prinsipper om inkludering og like muligheter, finnes det også risikoer – både for arbeidsgivere og for traineene selv. Gode intensjoner er ikke alltid nok. Her er tre vanlige fallgruver:

Å behandle det som et "tiltak"

Selv om traineene er fullt kvalifiserte og ansatte i en ordinær stilling, hender det at de omtales som «spesielle tilfeller». Noen steder vokser det fram en kultur der kolleger snakker om "NAV-plassen" eller gir traineeene særbehandling som fratar dem muligheten til å vise hva de faktisk kan.

Traineeordningen må ikke reduseres til et internt integreringstiltak. Når det skjer, mister man både poenget og effekten.

Flere evalueringer, inkludert Fafos sluttevaluering av direktoratprogrammene, beskriver hvordan traineer ofte ble oppfattet som tiltakskandidater snarere enn partnere med reell kompetanse.

Ingen plan for hva som skjer etterpå

Mange traineer opplever god oppfølging og meningsfulle arbeidsoppgaver – men står fortsatt uten jobb når kontrakten går ut. Da kan erfaringen fremstå som midlertidig oppbevaring heller enn en inngang til arbeidslivet.

Hvis virksomheten ikke kan tilby videre ansettelse etterpå, bør man være åpen om det – og sikre at traineen får med seg erfaring, referanser og en sterkere CV.

Research basert på direktoratprogrammene indikerer at få deltakere gikk over i videre eller fast stilling – og at mangel på videre oppfølging svekket rekrutteringseffekten.

Utydelige forventninger og for dårlig forankring

I enkelte virksomheter vet ikke kolleger hva en trainee er – eller hvorfor de er der. Dette kan føre til at forventningene enten blir for lave eller for høye. Uten tydelig ledelsesforankring og rolleavklaring kan traineen ende opp stående alene – eller bli anvist feil oppgaver.

God onboarding og klar forventningsstyring er like viktig her som for alle andre nyansatte. Uten det blir inkludering bare et papirprosjekt.

Evalueringer har vist at svak forankring i både linjeledelse og team underminerer effekten av inkluderingsprogrammer i statlig sektor.

Del 3: Muligheter ved ordningen – og tips til statlige virksomheter

Gjort riktig er Trainee i staten en vinn-vinn-ordning. Den gir kvalifiserte kandidater med reelle barrierer en vei inn – og gir virksomhetene tilgang på dyktige folk som ofte har unike perspektiver, sterk problemløsningsevne og høy motivasjon.

Her er noen konkrete tips til statlige arbeidsgivere som ønsker å bruke ordningen på en god måte:

1. Tenk strategisk – ikke symbolsk

Ikke ansett en trainee for å «vise at dere er inkluderende». Ansett fordi dere trenger flere måter å tenke på, mer mangfoldig erfaring og bedre problemløsning. Når traineeens kompetanse settes i sentrum – ikke merkelappen – er det lettere å få til reell inkludering.

2. Lag en plan for oppfølging – og veien videre

En trainee som ikke vet hva som skjer etter endt periode, har dårligere forutsetninger for å lykkes. Det betyr ikke at dere må love fast jobb – men det bør være tydelig hvilke utviklingsmuligheter som finnes, hva som skal læres underveis, og hvordan erfaringene dokumenteres og følges opp.

3. Forankre godt – både hos leder og i teamet

Alle i arbeidsmiljøet må vite hva en traineestilling er, hvorfor personen er der – og hva som forventes. Uten dette er det lett at usikkerhet eller velment overbeskyttelse sniker seg inn.

4. Inkluder traineen sosialt – ikke bare faglig

Å føle seg som en del av fellesskapet er avgjørende for å lykkes i jobben. Mange med hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse har tidligere opplevd å havne utenfor det sosiale på jobb. Vær bevisst på hvordan dere legger til rette for trivsel – og inviter traineen inn i det uformelle.

Til slutt

Trainee i staten er ikke perfekt – men brukt bevisst, strategisk og med reell forpliktelse, kan det være en viktig inngang for kandidater som ellers møter stengte dører.

Det finnes et stort behov for endring. Mange med høyere utdanning og funksjonsnedsettelse er lei av å hoppe fra midlertidig stilling til midlertidig stilling – også gjennom traineeordninger. De føler ofte at ordningen blir brukt som et symboltiltak, snarere enn et reelt springbrett inn i ordinært arbeid.  Evalueringer peker tydelig på denne risikoen: uten konkret oppfølging og videre muligheter etter traineeperioden, mister ordningen gjennomslagskraft.

Kommunene kan – og bør – også bruke traineeordninger

Det er ikke bare staten som kan benytte traineeordningen – kommunal sektor har både behov og mulighet. Oslo kommune har gjennomført en egen traineeordning målrettet personer med funksjonsnedsettelse, hvor målet har vært å rekruttere kvalifiserte kandidater til ordinære, lønnede stillinger. Flere kommuner vurderer nå å ta lignende ordninger videre i ordinær drift.

Fortrinnsrett finnes – og implementeringen er i bedring

Når du først er ansatt og oppfyller kriteriene, kan du også ha ekstern fortrinnsrett til nye passende stillinger i staten i opptil to år etter endt ansettelse. Det gir traineeordningen en viktig tilleggsverdi – dersom arbeidsgiver og kandidaten kjenner reglene og bruker dem aktivt.

I tillegg viser forskning at holdninger til ansatte med funksjonsnedsettelse blir mer positive der man faktisk har erfaring med mangfold i praksis. Erfaring skaper endring.

Oppsummert

Traineeordningen har potensial til å fungere som en ekte vei inn i arbeidslivet – men da må den:

• Gå utover symbolpolitikk og tiltakstenkning

• Være strategisk forankret og faglig relevant

• Inkludere kommunale aktører

• Ha plan for oppfølging og overgang til videre arbeid

• Og utnytte fortrinnsrett og regelverk som støtte
  

Når dette skjer, handler ordningen ikke lenger bare om mangfold. Den handler om kompetanse, kvalitet og fremtidens arbeidsliv – i praksis.